Øving 4 - oppgave 3

Virksomheters bruk av måleverktøy.

Enhver virksomhet som er tilstede på internett, har på ett eller anna nivå en eller flere målsetninger med å være der. Dette gjelder enten det er en enkelt nettside, twitterkonto, blogg, bilder på flickr, videoer på youtube, større eller mindre nettbutikk eller kanskje aller helst kombinasjoner av disse med mer. Den målsetningen eller de målsetningene en virksomhet har med slik tilstedeværelse kan vi, om vi ser helt kynisk og generelt på det, koke ned til å handle om å forbedre sin inntjening. Jeg er selvsagt fullstendig klar over at det for mange virksomheter kan være snakk om å ha delmål som å "informere", "drive kundeservice", "holde kontakt med brukere/kunder", "bygge opp et godt omdømme" osv. Men også med slike delmål, er det sannsynligvis et overordna mål om at man skal tjene mer penger.

Hvorfor bør virksomheter måle?

Svaret på dette, når det gjelder internett-tilstedeværelse generelt og bruk av sosiale medier spesielt, er todelt:

• For det første er det ikke noe annerledes enn om man spør hvofor virksomheter bør evaluere, måle og kvalitetssikre alle deler av sin virksomhet, sine aktiviteter, sin kundebehandling, sine salg, sin produksjon, sin kommunikasjon, sin måloppnåelse etc. totalt sett: Virksomheter bør måle resultatene av sin aktivitet på nettet for å holde øye med om man gjør en god jobb der og tjener inn nok penger i forhold til ressursbruk. Dette fordi det selvsagt både koster tid og penger, og en virksomhet skal jo (som nevnt) på en eller annen måte tjene penger på de ting man bruker tid og penger på.
  
• Men for det andre (og dette er det nye): Sosiale medier er blitt det moderne formen på "torget" eller "hjørnet"; det er der man som forbruker (og etterhvert også som virksomhet!) får tips, råd og hjelp til valg av leverandør når man skal kjøpe produkter og/eller tjenester. Hva som sies og skrives om en virksomhet der, er det derfor kjempeviktig for virksomheten å følge med på! Dette blir også en form for måling, som jeg skriver mer om mot slutten av dette blogginnlegget.

Hovedutfordringen når det særlig gjelder bruk av sosiale medier (som vi nok skal avgrense det til i denne oppgaven) er for det første at det ikke er lett å se akkurat hvilke tiltak som fører til hvilke inntekter etc. Dessuten skjer utviklingen av teknologi, tjenester og funksjonalitet i sosiale medier så raskt at det er en stor og ressurskrevende oppgave bare å holde følge med utviklingen, om ikke man skal drive og måle hvor flink man er også.

Virksomheter har kasta seg utpå og vært med på utviklingen av sosiale medier, og mange har stort sett prøvd seg fram, mest for å i allefall forsøke å følge med i tiden. For min egen del er det mer magefølelse enn måleresultater som har gjort at jeg har tatt de beslutninger jeg har tatt i så henseende i min jobb. Det er også ofte idealister innenfor området som har tatt initiativ og trykt på for å få sin virksomhet "med på toget", og fått større eller mindre fullmakter til det av sin ledelse. Men nå er etter min mening tida (over)moden for at virksomheters bruk av sosiale medier både forankres i ledelsen, og for at ressursbruk mot sosiale medier blir sett på i sammenheng med annen ressursbruk i virksomheten. Og resultat og måloppnåelse bør da måles, selvfølgelig!

Det er svært viktig å holde fokus på hva som gir verdi for en virksomhet, og hva som ikke gjøre det i sosiale medier. Dette er noe av det som er virkelig utfordrende for mange virksomheter, særlig om ikke virksomhetens bruk av sosiale medier er eller har vært forankret i nettopp toppen av virksomheten. Kompetansen på å kunne si noe om hvilken verdi forskjellige tiltak gir, sitter da gjerne heller ikke i toppen, selv om informasjon om, og oversikt over, verdiskapning og verdiøkning sitter der. Min mening er her soleklart at når man måler reslutat av tiltak i sosiale medier, kan man ikke bare se på de tiltak som er blitt satt i verk, og prøve å finne direkte koblinger til økt inntjening (eller sparte utgifter på andre områder, som også selvsagt er aktuelt og interessant). Man kan ikke bare se hva man tjente på å gjøre slik og slik, da og da. Da vil man gjerne bli skuffet, særlig om man regner inntekter minus utgifter. For mange vil en eventuell umiddelbar økning i inntekt gå opp i spinninga når man også regner inn økt ressursbruk for de tiltak som er blitt gjort mot sosiale medier. Nei her er det viktig å både se ting over tid, og se på det totale bildet.


Hva skal man måle?  

Dette spørmålet bør etter min oppfatning besvares på flere nivåer. Når man evaluerer med fokus på den overordna målsetninga om å tjene penger (som jeg var inne på ovenfor), må man selvsagt ta utgangspunkt i utviklinga av virksomhetens inntjening i en periode, og se denne i sammenheng med virksomhetens aktiviteter og tiltak i sosiale medier i samme periode, og ikke minst i en viss periode i forkant av inntjeningsutviklinga. Og her er det viktig å ha perioden lang nok. Det er vanskelig å si så mye om hvor lang en slik periode bør være, det kommer helt an på type virksomhet, kundemasse, produkt/tjeneste, og ikke minst varemerke og renommé. Men en uke eller en måned vil trolig alltid være for kort tid å måle på i denne sammenhengen. Dette er den vanskeligste målingen, særlig fordi endringer og utvikling innenfor sosiale medier går så fort som det gjør. Og kanskje er det først nå det strengt tatt er blitt mulig å ha en lang nok periode å se ting over for å kunne bruke slike målinger konkret i enkelte virksomheter. Uansett er dette etterhvert den viktigste målingen å foreta for ledelsen ved en virksomhet. Det spiller jo strengt tatt ingen rolle om man når en rekke delmål, om man ikke når sitt hovedmål!

Men i ferden mot sitt hovedmål, holder man jo fokus på sine delmål. Særlig gjør de (vi) som ikke sitter i toppen av en virksomhet dette i sin (vår) hverdag. Og da blir flere andre målinger enn den rent økonomiske interessant. Har man for eksempel en kundeservice-del på sosiale medier, kan man selvsagt måle kundetilfredsheten på denne, og se dette opp i mot eventuell nedgang og innsparing innenfor annen form for kundeservice. Sånn kan man også gjøre det innenfor andre segmenter, om man ønsker det. Men dette er for meg ikke spesielt viktig eller interessant, for det kommer nemlig i neste avsnitt!

Omdømme

Det mest sentrale jeg mener man bør måle og følge tett med på som virksomhet på sosiale medier i dag, handler om omdømme. I hvor stor grad en virksomhet er kjent blant potensielle kunder og hva en bedrifts omdømme er "i markedet" har alltid være vesentlig for en virksomet. Men med sosiale medier har det fått en ny dimensjon med helt nye muligheter for virksomheten selv. Og også for forbrukere, men det går vi ikke inn på her. Dette er et punkt som gjerne fungerer som delmål for en bedrift totalt sett, men som fungerer som det viktigste målet for de (vi) som jobber med markedsføring og informasjon i en virksomhet. Og da særlig innenfor tiltak i sosiale medier!

Ønsker man å måle hvor godt man lykkes innenfor dette området, har man svært mye informasjon å hente ved å følge med, måle og overvåke sitt varemerke/sin virksomhet i sosiale medier. Men her er det mange som bommer ved å telle antall følgere/tilhengere innenfor forskjellige medier, og så konkludere med måloppnåelse basert på det tallet. Men for meg blir det som å telle antall personer du har sendt reklame til i posten, og konkludere med at om du har sendt reklame til svært mange, er du en godt kjent virksomhet med godt omdømme. Man kan selvsagt i dag si at den gangen fenomenet "virksomhet med egen facebookside" var helt nytt, kom man langt på veg ved bare å ha mange tilhengere der. Særlig når man tar i betraktning hvordan facebook fungerte da. Men i dag er det på ingen måte sånn, og det er andre faktorer man må (og kan) måle for å kunne si noe om måloppnåelse i denne sammenheng.

Det som derimot blir viktig er, for å bruke det samme reklame-i-posten-eksempelet som over: 
"i hvor stor grad snakker de som har mottatt reklame for din virksomhet i posten (eller minst like viktig: de som allerede har vært kunde hos deg) om din virksomhet til sine venner og bekjente, og hva sier de om din virksomhet?" Og det er her sosiale medier er revolusjonerende nytt: Dette kan en virksomhet langt på veg følge med på og få detaljert og utfyllende informasjon om! 

Siden denne oppgava både er begrensa i omfang, jeg har begrensa med tid, og det til og med står i oppgaveteksten at dette skal besvares generelt går jeg ikke her inn på hvordan dette kan/skal/bør gjøres, men understreker bare viktigheten av å gjøre dette. Gjennom å kontinuerlig gjøre målinger på hvor mye man blir "snakka om" og hva som blir "sagt", kan man evaluere hvor godt de forskjellige tiltak man iverksetter fungerer. Man følger rett og slett med på sitt omdømme, og ser hvordan man selv påvirker det!  Og da snakker jeg på ingen måte bare om hvordan man selv kan påvirke dette gjennom tiltak i sosiale medier...

Da er det nemlig på tide å dra inn det aller viktigste i den sammenheng: Det er på ingen måte bare ens tiltak i sosiale medier som påvirker ens omdømme i sosiale medier! Det man får informasjon om gjennom slike målinger som sosiale medier gir oss så glimrende muligheter til å gjøre, kan brukes til å evaluere en rekke andre sider av virksomheten også. Både tjenesteproduksjon, utviklingsarbeid, endring, kommunikasjon, informasjonsarbeid og så videre vil (selvsagt) påvirke resutatene av slike målinger. Og jeg vil derfor understreke at det ikke er bare for å gjøre tiltaka i sosiale medier bedre at man skal måle der. Det er rett og slett slik at gjennom sosiale medier har virksomheter fått mulighet til å kunne måle hvor gode de er på en helt ny måte, og bruke den informasjonen til å forbedre alle sider av sin virksomhet kontinuerlig!

Her kan man få måleresultater fort, og man trenger ikke nødvendigvis lengre perioder å måle over for å kunne konkludere med noe som helst. Slik kan man hele tiden følge med på hva som fungerer godt og dårlig, og justere og forbedre sine tiltak kontinuerlig. På alle områder! For å bli bedre og bedre, og for å nå alle sine delmål. Og da er jeg aldeles sikker på at man i større og større grad når sitt hovedmål også, bare vent og se! :-)

Øving 4 - oppgave 2

I dybden på et måleverktøy

Som drifter av facebooksider for bedrifter og organisasjoner, er det måling av facebooksider jeg har vært mest engasjert i den siste tida. I den forbindelse har jeg hatt hovedfokus på hva det er som gjør en facebookside god, og hvilke "parameter" som er mest interessant å måle i den forbindelse.

I dette arbeidet kom jeg over et svært lite og særdeles enkelt måleverktøy som jeg velger å lage en kort presentasjon av her: Det heter page-analyzer (page-analyzer.dk) og ser for min del omtrent slik ut i bruk:

Dette måleverktøyet måler på en svært enkel måte en facebooksides IPM - "Interactions Per Mille" altså samhandlinger per tusen tilhengere. Antall samhandliger per tilhengere har relativt stor betydning for en facebooksides "EdgeRank" - en svært viktig faktor når facebook skal vurdere en gitt facebooksides overordnede ytelse. En facebooksides EdgeRank har dermed svært stor innflytelse på hvor stor, og hvilken, del av en sides tilhengere som skal motta oppdateringer fra siden i sin nyhetsstrøm! Ved å måle IPM og jobbe med å få høyere sådan, vil man samtidig øke sannsynligheten til å nå fram med oppdateringer på sin facebookside til sine tilhengere, noe som er et av hovedpoengene med en bedrifts tilstedeværelse på nettopp facebook. Derfor finner jeg page-analyzer nyttig!

Dette bittelille verktøyet som jeg har valgt meg ut her er helt gratis å bruke for hvem som helst, det er fullstendig nettbasert, og krever absolutt ingen installasjon eller konfigurering. Man kan få tilsendt ukentlige rapporter på sin sides IPM, og man kan analysere en hvilken som helst facebooksides IPM for å sammenligne sin egen side med andre. I tillegg kan man se fordelingen mellom video, bilde, link og tekst - interaksjoner, for å få en pekepinn på hvilke type oppdateringer på en side det er som er med og faktisk skaper interaksjonene, og drar opp (eller ned) IPM.

Noe særlig mer funksjonalitet er det ikke i dette verktøyet, men jeg finner det som sagt for min egen del nyttig, særlig for å bli påmint det faktum at samhandlinger med brukerne er særdeles viktig med en facebookside, og for å selv huske å holde fokus på å skape interaksjoner og aktivitet, framfor å nødvendigvis skaffe flere tilhengere.

Øving 4 - oppgave 1

Google analytics

Gratistjenesten Google analytics (GA) analyserer og logger trafikk til et nettsted, og kan lage svært avansert statistikk om besøk og besøknede til det aktuelle nettstedet. Gjennom tjenesten kan man få mye informasjon om besøk på et gitt nettsted, og de (vi) som driver det aktuelle nettstedet kan med dette kontinuerlig forbedre nettstedet i form av å øke "utbyttet" av stedet - i større grad få besøkende til å "gjøre det vi ønsker" med besøket sitt. Dette kan selvsagt være mye forskjellig, men i bunn og grunn handler det om at gjennom å bruke GA kan man forbedre et nettsted, og jobbe imot større grad av måloppnåelse for nettstedet.

GA gir informasjon om svært mange sider ved besøkene til et nettsted det er satt opp for å logge. Jeg nevner her kort noen viktige stikkord for hvilke områder statistikken eksempelvis kan dekke:

• tid - tidspunkt og varighet for besøkene til siden.
• geografi - fra hvor i verden kom den/de besøkende.
• system - hvilke typer maskiner, systemer og nettlesere blir brukt mot nettstedet.
• kilde - hvor var brukerne før besøkene på din nettside.
• destinasjoner - hvilke deler og undersider av nettstedet ble besøkt.
• aktivitet - hva gjorde den/de besøkende på nettstedet ditt
• utgang - fra hvilken underside forlater besøket din side, og hvor gikk besøket så
• lojalitet - i hvor stor grad vender besøkende tilbake til ditt nettsted flere ganger
• måloppnåelse - i hvor stor grad oppnår man forhåndsdefinerte mål med en nettside

Disse og  mange mange flere statistikker kan kombineres på de fleste tenkelige og utenkelige måter, og GA kan lage rapporter som igjen kan vises på mange forskjellige måter, både med tall og grafikk og kombinasjoner av dette. Slike rapporter kan man gå inn på sin GA-konto og studere, eller man kan få de automatisk tilsendt slik man ønsker til de tidspunkta man ønsker.

Alt i alt er GA et svært omfattende og nyttig analyseverktøy som jeg mener nettstedseiere vil ha stor nytte av å bruke aktivt for å kontinuerlig forbedre sitt nettsted for å få det til å nå sine mål bedre og bedre. Men samtidig finner jeg GA lett og bruke og lett å konfigurere slik man ønsker, slik at det er ikke alt for stort krav om teknisk forståelse for å kunne nyttegjøre seg denne tjenesten!

Øving 3 - Oppgave 5

Tilhengerskare og ansvarsforhold i sosiale medier
Når en virksomhet er tilstede i sosiale medier, er det selvsagt viktig med følgere, altså at nåværende og potensielle kunder, samarbeidspartnere m.m. leser og er aktiv i dialog med virksomheten. Dette er hele fundamentet for sosiale medier: Dialog og relasjoner. Og vi snakker her om den åpne, offentlige kommunikasjonen, altså den eksterne bruken av en virksomhets bruk av sosiale medier. Å bygge opp en stor, solid og særlig aktiv tilhengerskare kan man si krever både tid, planlegging og strategisk tenkning. Det er mange muligheter der, men også mange fallgruver. Men samtidig kan man godt huske på at det ikke bør være noe revolusjonerende nytt i måten man skal opptre på som sådann, man har jo hatt kundekontakt på forskjellig plan også før. Men det er mulighetene som sosiale medier gir i form av sanntid, spontanitet, gjennomsiktighet, terskel for å ytre seg, og ikke minst spredning og tilgjengelighet som gjør at man må være veldig obs!

Når man opptrer på vegne av en virksomhet på sosiale medier, må man først og fremst alltid være klar over at man til en hver tid ytrer seg som virksomheten, ved hjelp av sin person. Utfordringa blir stor når man bruker et medium som eksempelvis facebook, der man gjerne er vant med å være bare privatperson. Da går man gjerne litt på automatikk i ordvalg og spontanitet, og det kan bli uheldig!  Utgangspunktet for virksomhetens kommunikasjon på sosiale medier må alltid være bedriftens "sjel", visjon, målsetninger og verdigrunnlag. Dette må ligge i bunnen for alle ytringer. For å få en solid følgerskare, er det likevel samtidig viktig å by på seg selv i dialogen. Bli gjerne personlig, men ikke privat. Og bryt aldri med bedriftens verdigrunnlag. Her hviler det er stort ansvar på den enkelte medarbeider som får i oppgave å håndtere kommunikasjon i sosiale medier på vegne av en virksomhet. Eller som bare tar denne oppgaven når muligheten og situasjonen er der. Og det er den jo oftere og oftere for flere og flere... Og i dette ansvaret ligger selvsagt også overholdelsen av alle lovverk og spilleregler som finnes for kommunikasjon og publisering. Det blir nå plutselig en virksomhet som bryter lover og regler om man tråkker over en strek, ikke "bare" den personen som poster/publiserer.

Et anna meget viktig moment når det gjelder solid følgerskare er tilgjengelighet. Kunder og potensielle sådanne er ikke tålmodig i sosiale medier. Når man for eksempel spør om noe der, forventer man faktisk svar ganske med en gang, og i alle fall i løpet av få timer (evt. neste morgen, om det er snakk om sen kveld/natt). Kundekontakt i sosiale medier er dermed på en måte utfordrende, fordi bedriften må finne en gjennomførbar måte å ha slik "tilnærma døgnåpen" kundeservice på. Et godt gammeldags brev, tar gjerne en uke å få svar på, e-post henger litt etter, og blir gjerne besvart i løpet av 1-3 dager. I sosiale medier er vi nesten på nivå med telefon: Kunder forventer en eller annen respons ganske umiddelbart. For dersom man tenker på "gamlemåten", at en henveldelse kan vente, taper man i dette mediet! Da vil kanskje flere andre aktører (fra hvor som helst i verden) rekke å både svare og kommentere det faktum at virksomheten ikke er tilstede, før man kommer på banen selv. Og da får man slett ikke noen stor og solid følgerskare, tvert imot.

Et moment som også har med tidsfaktoren å gjøre og som også er avgjørende for en virksomhets følgerskare i sosiale medier, er hyppighet på postinger. Man må poste ofte, men ikke mase. Og har man interessante ting å si som skaper reaksjon/konversasjon, kan man gjerne poste veldig ofte. Dette er en vanskelig balansegang. Dersom man poster for sjelden, mister man oppmerksomhet. Enten direkte fordi man ikke er tilstede og synlig ofte nok, eller indirekte, for eksempel på facebook der postinger ikke nødvendigvis blir vist til så mange tilhengere. Dette fordi en posting da gjerne ikke kommer høyt nok i "aktualitet" i facebooks automatiske sorteringssystem i så henseende. Treffer man her, med gode postinger som helst starter konversasjoner (!), vil postinger spre seg, og følgerskaren vokse seg stor og solid over tid!

Det siste momentet jeg tar med her er miksen mellom gjennomsiktighet, åpenhet og ydmykhet. Før i tida brukte man gjerne uttrykket "Kunden har alltid rett". Dette er selvsagt ikke alltid sant. Men dersom man har et godt fundamentert budskap som står på et solid "gjennsyrende" verdigrunnlag, har man ikke så mye å tape på å være ærlig. Tvert i mot vil slik ærlighet og åpenhet fungere som vitaminer for en virksomhets omdømme i det litt større bildet som handler om merkevarebygging. Og nettopp i sosiale medier er gjennomsiktigheten så stor, og spredningen så enorm at man i allefall ikke bør gjøre det motsatte. Gjør man en feil (og det gjør jo alle i ny og ne), eller er det mangler på produkt eller tjenester, eller er kanskje kunder misfornøyd på en eller annen måte? Gå i saklig og ydmyk dialog med kunder om det. Besvar kritikk, men ikke nødvendigvis imøtegå den, så lenge dialogen føres saklig. Da vil ens følgerskare sakte men sikkert vokse seg større, men ikke minst bli solid. Det er nemlig mye viktigere med tilhengere som er solide, aktive og spredere av virksomhetens budskap, enn mange følgere som ikke er aktive i det hele tatt.

Øving 3 - Oppgave 4

Virksomheters bruk av facebook
En virksomhet kan i dag ha stor nytte av å være til stede på facebook. Facebook er på kort tid blitt et nettsted og sosialt nettverk som brukes daglig av de aller fleste, og i dag forventer for eksempel de fleste kunder å finne bedrifter og virksomheter der. Også internt i en bedrift kan facebook gi noen fordeler og muligheter.

Fordelen med facebook er nettopp det at "alle er der", i tillegg til at facebook har utvikla verktøy og funksjoner som er svært lett å bruke, meget anvendelig og tilgjengelig for alle. Dette fører nå i stor grad til at det ikke bare er slik at "alle er på facebook". Faktisk kan vi se sporer av at "facebook er over alt" også. I kommentarfelt i nettaviser må man kanskje logge seg på med sin facebookbruker. I artikler, blogger og egentlig overalt på nettet kan man både dele, like, anbefale etc med en funksjon som går rett i facebook. Og det finst i dag facebook-applikasjoner for alle systemer, enheter og mobiler, slik at flere og flere har facebook i lomma hele tiden. Dette kan, og bør, virksomheter benytte seg av for å bedre sitt virke både internt mellom medarbeidere og eksternt ut mot kunder.

Her er et eksempel på facebooks tilstedeværelse, også i dette blogginnlegget:-)


Intern bruk av facebook:
Facebook er etter min oppfatning langt på veg med på å utydeliggjøre litt skillet mellom arbeidsliv og privatliv. Og jeg mener dette kan være sunt i mange sammenhenger. Bedrifter kan nemlig ha stort utbytte av deling, spredning og kommunikasjon gjennom facebook, noe som langt på veg flytter jobbrelatert informasjonsflyt ut fra kontoret og "inn i lomma" på den enkelte medarbeider uavghengig av tid og sted. Dette kan selvsagt gi både fordeler og ulemper for bedrifter og den enkelte medarbeider. Men fremfor alt kan det gi en virksomhet store muligheter. Om man er bevisst dette, og legger opp strategier for hvordan man bruker og håndterer denne "nye" situasjonen som da oppstår, mener jeg facebook kan være med på å forbedre en virksomhets interne informasjonsflyt, kommunikasjon og kompetansenivå veldig!

Ekstern bruk av facebook:
Ekstern bruk er likevel den mest åpenbare fordelen facebookbruk vil kunne gi dagens virksomheter. Alle virksomheter som lever av kunder, bør være der kundene er og der kundene forventer å finne dem. Dette betyr at både kundeservice og salg langt på veg kan flyttes til facebook. Og ikke minst markedsføring. For markedsføring av i dag er relasjoner. Kunder spør i stor grad andre kunder til råds, ikke virksomheten selv. Dermed er det svært viktig å bygge og pleie gode relasjoner til sine kunder. Slik sett blir både salg, kundeservice og egentlig alt en bedrift gjør, gjennomsiktige og viktige deler av en bedrifts markedsføringsarbeid. Og gjennom å være bevisst sin rolle som profesjonell aktør, kan en virksomhet gjøre svært mye for sitt omdømme ved å være tilstede på facebook.

Øving 3 - Oppgave 2

Twitterprofil
Når man går inn på profilen til en twitterbruker med en nettleser, får man helt øverst informasjon om hvem brukeren er. Dette inkluderer både deres fulle navn, brukernavn, bosted, samt den informasjonen de har lagt inn om seg selv om eventuelle interesser, fagfelt og hva de står for. I tillegg ligger der link til deres hjemmeside/blogg om de har lagt inn adresse til slik en, og en oversikt over tweets, følgere, lister m.m.
Her er en skjermdump fra min egen twitterprofil, klikk på den for å komme til profilsida mi:

Følgere
Jeg valgte meg følgende brukere i listen over valgfrie brukere i oppgaven:
@hpnhansen, @thomasmoen og @osol.

Alle disse tre oppgir om seg selv på profilsida si at de har en profesjon og/eller sterk interesse innenfor media, kommunikasjon, sosiale medier eller tilsvarende. Disse tre personene følger også svært mange andre personer igjen, og etter et dykk ned i oversikten over hvem de følger, finner jeg faktisk mange som er relevant å følge for meg også. Likevel vurderer jeg min nåværende twitterstrøm som stor nok for tida, og velger å ikke utvide denne med aktuelle navn herifra ennå. I såfall må jeg først få satt meg skikkelig inn i det med lister og bruk av slike, noe det kommer mer om nedenfor ser jeg ;-)

På twitter er det litt andre mekanismer som gjelder enn på f.eks. facebook, når det gjelder hvem som følger hvem. På twitter er det OK, og helt vanlig å følge folk du over hodet ikke kjenner eller vet hvem er. Det som, i allefall for min del, avgjør hvem man skal følge er langt på veg to ting:

• Det man skriver om seg selv i den korte (mindre enn 160 tegn) "bio"-delen av profilen. 
• Det man faktisk skriver på twitter, altså innholdet i ens tweets og retweets.

Selvsagt er det også helt vanlig å følge folk man kjenner også. Jeg har for eksempel et par barndomsvenner blant de jeg følger, uavhengig av hva de twitrer om. Men i det store og det hele, er det innholdet i tweetsene som avgjør om jeg ønsker å følge en person eller ikke. Og slik jeg tolker twitter-verdenen er dette noe som gjelder for de aller, aller fleste som faktisk _er_ aktiv på dette nettverket.

Lister
En twitter-liste er en liste over twitrere, samlet sammen og gruppert i en liste av en eller annen twitterbruker av en eller annen grunn. En slik liste kan man for eksempel sette opp for å sortere alle som twitrer om et bestemt tema for seg. Man kan deretter besøke "listas twitterside" for å se tweets fra twitrerne i lista, eller man kan velge å følge lista med sin twitterkonto. Man får da opp tweets fra alle i lista, uavhengig av om man følger dem eller ikke. Men listetweetsene kommer ikke i ens egen twitterfeed, der kommer bare tweets fra de twitrerne man følger.. (puh, vanskelig med all denne engelsken i språket vårt :-)

Man kan se for seg at eksempelet "meg" som jo er ansatt ved en skole, lager en liste over personer som twitrer om "skole og læring". Lista kan inneholde både twitrere fra min liste over følgere, samt en rekke andre som jeg av ulike grunner ikke følger, men som twitrer lure ting om temaet. Dermed kan jo jeg ha en lettvint måte å følge med på aktiviteten og twitringa i om dette temaet til forskjellige tider på, uten at all denne twitringa kommer rett i min egen twitterstrøm. Om twitter tar mye tid for meg, og jeg ikke har så mye tid for eksempel mens jeg er på jobb, kan jeg da i perioder sette opp at jeg _bare_ skal følge med på denne "skole og læring"-lista, mens jeg er på jobb, og ikke måtte lese igjennom twitterstrømmen min for å få med seg det som blir twitret...

Lister kan lages offentlig eller privat. Det finnes allerede en rekke offentlige lister som samler twitrere som twitrer mye om "sosiale medier". Til å finne slike lister kan man f.eks. bruke nettstedet listorious.com og søke der. Da finner man mange, både på engelsk og norsk. Her er en skjermdump fra denne søkemotorens nettside:

For denne oppgaven sin del vil jeg gjerne nevne en liste som en av mine medstudenter, Lars Melvold har laga:

@lars_melvold/sosialemedier

Dette er en liste som jeg selvsagt øyeblikkelig har valgt å begynne å følge, da den av Lars beskrives som: "De som tar faget Sosiale medier ved HiST høsten 2011" Og det er jo oss det! :-) Når jeg nå følger denne lista, vil jeg få alle tweets fra de personene som Lars legger til i denne lista. Slik kan jeg på en effektiv måte følge med på tweets fra mine medstudenter (og lærere) ved "Sosiale medier", uten å lese min twitterfeed, som jo også innkluderere mange mange flere.

Jeg ser jo nå at måten jeg bruker twitter på kommer til å endres ganske mye framover. Fram til nå har jeg bare fulgt en rekke folk, og så lest min twitterfeed. Jeg har dessuten søkt opp hashtags og fulgt slike i den samme feeden, særlig i perioder der det har vært aktuelle kurs og seminarer med egne hashtags. Framover kommer jeg til å begynne å lage og å følge lister i langt større grad, og så følge med på lister om visse temaer o.l. til visse tider og situasjoner. For om jeg skal ha særlig mange flere å følge på twitter enn det jeg gjør per i dag, blir det for meg, litt for mye i min feed, og jeg blir nødt til å gruppere i lister, som jeg så kan følge og sjekke til visse tidspunkt. Ellers vil jo "all min tid" gå med til å følge twitterfeeden min :-)

Det finnes en rekke applikasjoner, både for windows, mac, android m.m. som man kan bruke til twitring og til å følge med på feeds, lister, hashtags etc.. For min egen del har jeg god erfaring med tweetdeck, både på min windowsPC og min Android-mobil. Har jeg disse for hånden bruker jeg derfor tweetdeck til min twitring. Men har jeg ikke det, er det jo alltid kjekt å kunne bruke nettleseren og gå rett til sin konto på twitter.com.

Til venstre vises min egen tidslinje i tweetdeck på min android-mobil. Denne leser jeg gjennom flere ganger per dag.

Trykk her for å komme til tweetdeck sin hjemmeside.

Øving 2 - Oppgave 2

I beste SoMe-ånd velger jeg i denne oppgaven å jobbe med, for meg, relevant og realistisk stoff. Og deretter dele det åpent med omverdenen. Som IT-ansvarlig ved en folkehøgskole som har brukt Facebook og Twitter profesjonelt i over tre år, var det helt klart på tide med en strategi for oss. Så nå har jeg laget en slik, og deler den herved med dere, som besvarelse på oppgave 2 i denne strategi-oppgaven.

PMF - Strategi for sosiale medier

Øving 2 - oppgave 1

Hva er en strategi?

Dette spørsmålet forsøker jeg nå å besvare ganske kort, generelt og overordnet. Jeg har gjort en del søk etter presentasjoner om strategi for sosiale medier, og etter å ha lest igjennom disse vil jeg besvare denne oppgaven med følgende:

En strategi er en metode og/eller veg å følge for å forsøke å nå bestemte mål. Poenget med å ha en strategi er å kunne jobbe helhetlig, gjennomtenkt og samkjørt for å på en best mulig måte kunne gjøre vurderinger og handlinger for å nå sine mål. Altså for å øke sannsynligheten for måloppnåelse mest mulig, for å si det litt enkelt...

En strategi for sosiale medier bør med andre ord ta utgangspunkt i hva en vil oppnå med å bruke sosiale medier altså hva som er målet eller måla med å bruke sosiale medier. Sosiale medier handler om kommunikasjon. Dermed bør dette spørsmålet igjen ta utgangspunkt i hva som er overordna mål og strategi for kommunikasjon, men dette går jeg ikke videre inn på her.

En god strategi for en bedrifts bruk av sosiale medier bør slik jeg ser det inneholde svar eller forslag til svar på følgende spørsmål:

OVERORDNA SPØRSMÅL:

• Hvorfor bruke sosiale medier?
  

DERETTER, MED UTGANGSPUNKT I SVAR PÅ DET OVERORDNA:

• Hvem og hvor er målgruppa?
  Hvor/hvordan finner og når man denne?
• Hvilke sosiale medier skal en bruke?
  Facebook, twitter, flickr..., et eller flere...?
• Hvem skal skrive/betjene mediet/mediene?
  Sjefen? Servicekontoret? Flere ansatte? Andre?... 
• Hvem skriver/publiserer en som?
  seg selv, bedriften, "jeg" eller "vi", varierende? etc..
• Hvordan skal det skrives?
  språkbruk, setningsstrukturer, muntlig preg, eller mer formelt..
• Hva skal man skrive om?
  Svare på spørsmål, hendelser fra hverdagen, langsiktige planer, vær og vind...
• Hvor ofte skal det skrives/oppdateres
  Hver uke, hver dag, hver time...
• Hvor tilgjengelig skal man være for sine tilhengere
  Alltid svare samme dag, innen tre dager, innen to timer...
• I hvor stor grad skal man "sensurere" brukere og tilhengeres publiseringer og kommentarer?
  Og hvordan skal dette i så fall gjøres?
  

Med svar på disse spørsmålene mener jeg at man har en god strategi for bruk av sosiale medier... Og i den neste oppgaven er det jo en slik jeg skal lage.. :-) 

Til verket....

Øving 1 - oppgave 4

Forventningsfaktorer

I denne oppgaven brukte jeg først en del tid på å søke etter gode norske firmablogger. Og her må jeg innrømme at dette var ikke så lett. For jeg har svært lite erfaring med å følge blogger fra firma som sådan fra før, og ante ikke helt hvor jeg skulle begynne. Jeg prøvde både å tenke meg til ulike firma som kunne tenkes å ha egne (gode og oppdaterte) blogger, samt at jeg søkte etter forskjellige ord og vendinger i håp om å finne gode blogger fra firma i Norge. Men jeg kom på en måte aldri til noen gode eksempel på dette. De fleste firmaene jeg var innom viste stort sett til sin side på facebook når det gjaldt slik web2.0-aktivitet.

Men så kom jeg til å tenke på store norske mediebedrifter, ettersom disse jo bør strebe etter å være i forkant av utviklingen innen mediebransjen. Og ganske riktig: Den største av dem alle, NRK, har en egen blogg der det blogges om nettopp internett og ny teknologi: NRKbeta.

NRKbeta finner du ved å følge denne lenken, eller klikke på skjermdumpen til høyre.

Og denne bloggen, som har eksistert siden 2006 (!), velger jeg å bruke som eksempel i denne oppgaven. NRKbeta demonstrerer for meg veldig tydelig absolutt alle disse "forventningsfaktorene" fra oppgaven jeg forsøker å lage et svar på her. Og jeg sitter igjen med et inntrykk av at dette kanskje er en av landets beste slike blogger i så henseende!?

Troverdighet 

På NRKbeta slippes alles meninger og innspill uredigert til orde. Det er flere fagpersoner i NRK som skriver og kommenterer i bloggen. Slik framstår NRKbeta for meg som leser og forbruker som veldig troverdig.

Gjennomsiktighet 

Det ser for meg ut som at en av hovedintensjonene med bloggen for NRK er å skrive om og diskutere egne tjenester, løsninger, produkter, både nåværende og fremtidige. Og etter en gjennomgang av flere slike innlegg, mener jeg at NRKbeta gjør dette på en meget åpen, ærlig og gjennomsiktig måte. Særlig ser man dette når men kikker på arkivet sortert etter kategori. Den kategorien med klart flest innlegg er "NRK". NRK bekrefter også dette selv, ved å skrive følgende setning under "Om NRKbeta":

"...med fokus på deg som bruker og på det som vi i NRK gjør"

Åpenhet (medvirkning) 

Her er NRKbeta veldig gode. De svarer alltid! Og når vi ser på neste forventningsfaktor...

Rask respons 

...de svarer nesten alltid med "det samme". De tilfellene der det har blitt flere "replikkvekslinger" frem og tilbake, ser det ut til at hele vekslingen har foregått samme dagen. Dette er egentlig meget imponerende. Men sikkert en helt nødvendig side ved drifta av en slik blogg, om man har litt ambisjoner...

Langsiktighet

NRKbeta har holdt det gående med regelmessige innlegg i over 4 år. De får svært mange kommentarer på mange av sine innlegg og "publikum" er tydelig interessert og medvirkende. Det er for meg ingen tvil om at NRKbeta har vært, og er langsiktig i sin strategi på hvordan de har brukt og bruker sosiale medier spesielt og denne bloggen spesielt til å bygge gode relasjoner til sine kunder.

Øving 1 - oppgave 3

I denne første skriftlige oppgava i studiet "sosiale medier", skal jeg forsøke å gi en overordna analyse av bloggen blogg.itfag.hist.no. Dette med utgangspunkt i flere av de spørsmål som blir stilt i oppgava, samt mine egne betraktninger og vurderinger.

Målsetning
blogg.itfag.hist.no er en blogg som for meg er helt naturlig del av itfag.hist.no sine nettressurser. I bloggen skriver forskjellige fagpersoner fra itfag om aktuelle temaer og problemstillinger fra informasjonsteknologiens verden. Helt umiddelbart tenker jeg at denne bloggen har flere funksjoner og målsetninger. Men hovedmålet med den vil jeg anta er markedsføring av studiene som itfag har å tilby.

Videre regner jeg med at bloggen utfyller itfag-studiene og supplerer disse med både ytterligere informasjon om aktuelle temaer, samt drøftinger av problemstillinger. En slik blogg kan jo fungere som en flott arena for meningsutvekslinger og diskusjoner av faglig art mellom bloggens bidragsytere og leserne. Jeg regner også med at en del av innlegga har tematikk som krysser over flere av studiene som itfag tilbyr. Dermed kan jo studenter på flere ulike fag hente tverrfaglig merkunnskap gjennom å følge en slik blogg.  Også studenter som slett ikke studerer ved HiST såklart :-)

Men det som først og fremst er viktig er at bloggen er åpen og søkbar i hele verden. Innlegg og kommentarer som deles i denne kan leses av alle. Dette fører jo til at den inngår som et bidrag i verdens (egentlig landets,  siden den er på norsk, menmen) informasjonsdeling om fag som har med informasjonsteknologi å gjøre. Siden den har domenenavn og tilhørighet på en av de største høgskolene i landet, vil den også framstå med høy kredibilitet og således være verdifull for mange som søker etter slik informasjon av forskjellig art. For eksempel for meg! :-) Slik informasjonsdeling og åpenhet er jo nettopp det mye av web2.0 handler om, så således er det jo et must for en avdeling som itfag å være på en slik arena i dagens informasjonssamfunn!

Innhold
Innleggshyppigheten på bloggen er ikke spesielt stor. Rundt 1-2 innlegg per uke, færrest om sommeren, er ikke spesielt mye, og har gitt 114 innlegg totalt siden bloggen ble starta i juni 2010. Men jeg antar at dette er bevisst strategi for å både sørge for kvalitet på innlegga, og for å se til at bloggens følgere ikke finner bloggen "for masete" ved at de alt for ofte får inn nye innlegg. Det motsatte ville fort kunne ført til at bloggen ble mindre interessant for en del.

Flere av innlegga har blitt kommentert av flere forskjellige personer. Noen ganger ser jeg også at dette har ført til et par runder fram og tilbake mellom opprinnelig bidragsyter av et blogginnlegg og de som har kommentert. Dermed har selve blogginnlegget fått tilleggsinformasjon, spørsmål/svar, forbedringsforslag, ekstra synsvinkel eller annet. Dette er jo det geniale med sosiale medier som "plattform"; dynamikk og deling. Godt gjennomarbeidede artikler, som forfatteren har jobbet lenge og vel med, blir bedre, mer utfyllende og nyansert, og kanskje til og med korrigert, på grunn av åpenheten, deling, kommentering og deltagelse "fra salen". Sånt liker vi!

Plattform og funksjonalitet
Bloggen bruker wordpress som plattform. Etter en rask runde med googlesøk vil jeg anta at den mest åpenbare grunnen til at wordpress er valgt er at wordpress er svært enkelt å sette opp, svært enkelt å bruke og tilpasse, og har en rekke tilleggsmoduler enkelt tilgjengelig. Dette gjør den, slik jeg ser det, veldig godt egnet for forretningsmessig blogging. Men trolig ikke fullt så fancy og attraktiv for "tenåringsbloggeren".

Funksjonelt synst jeg itfag-bloggen er veldig god, mye nettopp pga enkelheten og oversiktligheten. Eksempelvis er det svært få menyvalg helt øverst. Ønsker man å vite noe om bloggeren/bloggerne eller kontakte denne, finner man nødvendig informasjon der, helt naturlig. Når det er sagt: Ved nærmere ettersyn ser man jo at bloggen har både kategorisering, tagging m/tag-oversikt på førstesiden, arkivering, "liker"-knapp for facebook, søkefelt, samt link til andre sosiale nettsteder med ressurser fra itfag m.m.

Skulle jeg sette fingeren på noe, finner jeg det umiddelbart litt "tungt" og merkelig at bloggen som standard "bretter ut" de 15 siste innleggene automatisk på forsiden. For meg er dette mange. Særlig når det er snakk om lange innlegg blir dette en veldig lang forside. Men dette kan nok ha sammenheng med min måte å surfe på, der jeg ofte forventer å finne "noe" også helt nederst. I denne bloggen ligger det jo ingenting på bunnen... Bortsett fra "older posts"-link og info om bloggplattformen... Men i denne oppgaven var det jo litt viktig å finne nettopp bloggplattformen ;-)

Samtidig må jeg jo påpeke at et trykk på "vis/skjul alle innlegg" gir meg en fin liste over de 15 siste innlegga med både oversikt over dato, kategori, tags, kommentarer og selvsagt overskrifter. Sånn sett er det greitt å ha så mange som 15 samlet. Og i denne oppgaven jeg her skriver skulle jeg faktisk ønske jeg kunne få alle 114 innlegga samla i en slik liste, for lettere oversikt og analyse...:-)

En finesse jeg tror kan være svært nyttig for en spesifikk fagblogg som denne er det med "tagging" eller om du vil "merking av innlegg med etiketter eller stikkord". Er man på utkikk etter noe helt spesifikt (eksempelvis innlegg omhandlende "android" eller "læringsaktiviteteter") får man ved hjelp av denne bloggens "tagcloud" rask tilgang til alle innleggene som er blitt tagget med disse "stikkorda". Her seg jeg det er valgt en ganske snedig løsning ved at de tags som er brukt mange ganger på ulike innlegg framstår med større skrift enn de som er brukt lite i denne tagclouden. Tøft!

På den annen side har jeg ikke sett helt nytta med en liste over de fem siste innlegga på denne bloggen. Dette fordi åpningssida på bloggen uansett bretter ut alle de 15 siste innlegga som standard. Men det har sikkert sin funksjon som jeg ikke helt ser...

Alt i alt
I grove trekk vil jeg beskrive blogg.itfag.hist.no som en blogg med nødvendig funksjonalitet for effektiv og god informasjonsdeling på en åpen måte. Og som nevnt ser jeg på en slik blogg som et selvsagt og helt nødvendig tilskudd til dagens informasjonssamfunn fra en såpass stor aktør innenfor utdanning og forskning i IT-fag som itfag,hist.no er. Særlig gjelder dette sett i lys av den fleksible fjernundervisningen som itfag.hist.no bruker på sine studier.